Avtalerett

Avtaleretten dreier seg om spørsmålet: er partane bundne – og om dei er det, kva er innhaldet og verknadene av bindinga? «Avtalerett» blir ofte brukt om avtaleinngåing, medan «kontraktsrett» ofte blir brukt om innhaldet og verknadene av desse avtalane.

Som hovudregel har privatpersonar fridomen til å inngå kva avtalar dei vil, dersom partane har kompetanse til det og omstenda rundt avtaleinngåinga og sjølve innhaldet i avtalen tilfredsstiller rettsordenen. Reglane om inngåing (binding) av avtaler er generelle reglar som ikkje har noko med innhaldet i avtalen å gjere. Spørsmålet om ein avtale er inngått er i ei rekkje land regulerte av ulovfesta rett forankra i rettspraksis og teori.

Om avtalen er bindande, blir spørsmålet kva for verknader og innhald avtalen har. Reglane om avtalen sitt innhald og verknader ved t.d. kontraktbrot er regulert av lovfesta og ulovfesta rett. Sjå t.d. på reguleringa av kjøpar og seljar si rettsstilling i norsk rett i kjøpslova. Sjå også avtl. §28 flg.^[1]

1. ↑ Giertsen, Johan (2014). Avtaler. Oslo: Universitetsforlaget.