Cream | |||
Cream i 1967. V-H: Ginger Baker, Jack Bruce og Eric Clapton. | |||
Opphav | London i England | ||
---|---|---|---|
Aktiv | 1966–1968, 1993, 2005 | ||
Sjanger | rock, psykedelisk rock, hardrock, acid rock | ||
Tilknytte artistar | Powerhouse, The Graham Bond Orgelisation, John Mayall's Bluesbreakers, Blind Faith, Bruce-Baker-Moore | ||
Plateselskap | Reaction, Polydor, Atco, RSO | ||
Tidlegare medlemmer | Jack Bruce Eric Clapton Ginger Baker | ||
Prisar | Rock and Roll Hall of Fame, Grammy Lifetime Achievement Award |
Cream var eit britisk rockeband i 1960-åra, ei såkalla supergruppe, som bestod av bassist/vokalist Jack Bruce, gitarist/vokalist Eric Clapton og trommeslagar Ginger Baker. Stilen deira er skildra som ei blanding av bluesrock, hardrock og psykedelisk rock,[1] kombinert med psykedeliske tekstar, bluesgitaren til Eric Clapton, stemma og blues-bassen Jack Bruce og den jazzpåverka tromestilen til Ginger Baker. Det tredje albumet til bandet Wheels of Fire var det første dobbeltalbumet i verda som selde til platinaplate[2][3] Cream vert rekna som den første kjende og suksessrike supergruppa.[4][5][6] Over to år seidel dei over 35 millionar album.[7]
Musikken til Cream inkluderer songar basert på tradisjonell blues, som «Crossroads» og «Spoonful», og moderne blues som «Born Under a Bad Sign», samt meir eksentriske songar som «Strange Brew», «Tales of Brave Ulysses» og «Toad». Dei største hittane til Cream var «I Feel Free» (UK, #11),[3] «Sunshine of Your Love» (US, #5),[8] «White Room» (US, #6),[8] «Crossroads» (US, #28),[8] og «Badge» (UK, #18).[9]
Cream hadde stor innverknad på popmusikken i si tid, og i lag med Jimi Hendrix gjorde dei wah-wah-pedalen populær. Dei hadde tunge, men likevel teknisk dyktige musikalske tema som peika fram mot og påverka britiske band som Led Zeppelin, Deep Purple og The Jeff Beck Group seint i 1960-åra. Konsertane til bandet påverka progrockband som Rush,[10] jamband som The Allman Brothers Band, Grateful Dead, Phish og heavy metal-band som Black Sabbath.[11]
Cream vart rangert på 16. plass på lista til VH1 over dei 100 største hardrockartistane og Rolling Stone kåra dei til dei 66. største artisten gjennom tidene.[12] I 2010 rangerte òg VH1 dei på 61. plass på lista deira over dei 100 største artistane gjennom tidene.
<ref>
-merke; ingen tekst vart gjeven for referansen med namnet classic