Donau | |||
elv | |||
Land | Tyskland, Austerrike Slovakia, Ungarn Kroatia, Serbia Bulgaria, Romania Moldova, Ukraina | ||
---|---|---|---|
Nedslagsfelt | 801 463 km² | ||
Renn gjennom | Ulm, Linz, Wien, Bratislava, Budapest, Vukovar, Beograd, Ruse, Galaţi | ||
Sideelvar | Inn, Drava, Tisza, Sava, Olt, Siret, Prut | ||
Lengd | 2 888 km | ||
Middelvassføring | 6 500 m³/s | ||
Kjelde | St. Georgen i Schwarzwald i Tyskland | ||
• høgd | 925 moh. | ||
Munning | Donaudeltaet i Svartehavet | ||
Donau 45°13′19″N 29°44′36″E / 45.221944444444°N 29.743333333333°E | |||
Wikimedia Commons: Danube |
Donau er den nest lengste elva i Europa (etter Volga) med ei lengd på 2 888 kilometer. Ho har sitt utspring i Schwarzwald sør i Tyskland der dei to elvane Brigach og Breg renn i hop, og på vegen ned til Svartehavet renn ho gjennom hovudstadene Wien, Bratislava, Budapest og Beograd. Elva renn gjennom, eller grensar til, ti land: Tyskland, Austerrike, Slovakia, Ungarn, Kroatia, Serbia, Bulgaria, Romania, Moldova og Ukraina. I tillegg omfattar nedslagsfeltet til elva desse landa: Italia, Polen, Sveits, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Republikken Makedonia, Moldova og Albania.
Donaudeltaet, der Donau renn ut i Svartehavet, er det største og best bevarte elvedeltaet i Europa.
Donau har i fleire hundreår vore ei viktig transportåre, og er det framleis i dag, og ho var lenge ei av grensene til Romarriket. Den tidlegare statsdanninga Austerrike-Ungarn omfatta store delar av dei landa Donau renn gjennom. Difor vert Austerrike-Ungarn ofte kalla Donau-monarkiet.
I antikken var elva kjend som Danuvius, gresk Ἴστρος eller Istros. I dag har ho ulike namn som slovakisk Dunaj, ungarsk Duna, kroatisk Dunav, serbisk og bulgarsk Дунав/Dunav, rumensk Dunărea, engelsk og fransk Danube og tysk Donau. Dei ulike namna til elva kjem av det urindoeuropeiske ordet *dānu, som tyder «elv». Andre store europeiske elvar med same rot er mellom annan Donets, Dnepr, Dnestr, Don i Russland og Don i England.