Henry Kissinger | |||
| |||
Fødd | 27. mai 1923 Fürth | ||
---|---|---|---|
Død | 29. november 2023 (100 år) | ||
Statsborgar av | Weimarrepublikken, Det tyske riket, USA | ||
Parti | Det republikanske partiet i USA | ||
Yrke | politikar, statsvitar, diplomat, skribent, gründer, pedagog, sjølvbiograf, forretningsdrivande, utanriksminister | ||
Institusjonar | Harvard University Georgetown University Kissinger Associates Rockefeller Brothers Fund | ||
Utdanna ved | George Washington Educational Campus City College of New York Harvard University Harvard University Harvard University | ||
Mor | Paula Stern | ||
Far | Louis Kissinger | ||
Ektefelle | Ann Fleischer, Nancy Kissinger | ||
Medlem | Den trilaterale kommisjonen American Academy of Arts and Sciences Phi Beta Kappa Harlem Globetrotters Kongeriket Marokkos Akademi | ||
Alle verv |
Heinz «Henry» Alfred Kissinger (IPA: [ˈkɪsɪndʒər], 27. mai 1923–29. november 2023) var ein tyskfødd amerikansk diplomat, statsvitar og republikansk politikar. Han spelte ei viktig rolle i amerikansk utanrikspolitikk som nasjonal sikkerheitsrådgjevar 1969–1975 og utanriksminister 1973–1977 under presidentane Richard Nixon og Gerald Ford. Etter at Kissinger gjekk av, freista likevel seinare amerikanske presidentar og andre verdsleiarar om råd frå han. Han var ein sterk eksponent for realpolitisk tenking i internasjonal politikk. I sine utøvande politiske roller mellom 1969 og 1977 var han med på å utforma avspenningspolitikken ovanfor Sovjetunionen, opna for diplomatiske forbindingar med Folkerepublikken Kina, og framforhandla fredsavtalen i Paris, som avslutta det amerikanske engasjementet i Vietnamkrigen.
Kissinger vart tildela Nobels fredspris i 1973, Presidentens frihetsmedalje i 1977 og i 1987 Karlsprisen.[1] Han vart samtidig skulda for «krigsforbrytingar, forbrytingar mot menneskeheita og … handlingar i strid med gjeldande rett, sedvaneretten eller folkeretten.»[2]