Lingvistikk eller språkvitskap er det vitskaplege studiet av naturleg språk og tale. Utøvarar av lingvistikk blir kalla lingvistar. Omgrepet lingvist blir av og til feilaktig nytta om ein polyglott, altså ein som snakkar fleire språk, men ein lingvist treng ikkje nødvendiggvis snakke fleire språk. Det er to viktige skiljelinjer innan lingvistikken:
Språkforskarar som beintfram kallar seg lingvistar eller teoretiske lingvistar, utan vidare kvalifikasjonar, driv vanlegvis med autonom, teoretisk lingvistikk, og dette er vanlegvis sett på som kjernen av feltet. Men språkforsking blir utført i ei rekkje ulike retningar, som ikkje alltid er i harmoni med kvarandre. Den amerikanske forfattaren og frilansjournalisten Russ Rymer har sagt det slik:
Linguistics is arguably the most hotly contested property in the academic realm. It is soaked with the blood of poets, theologians, philosophers, philologists, psychologists, biologists, anthropologists, and neurologists, along with whatever blood can be got out of grammarians. |