Slaget ved Sainte-Foy

46°47′59″N 71°13′15″W / 46.79972°N 71.22083°W / 46.79972; -71.22083

Slaget ved Sainte-Foy Del av den franske og indianske krigen Slaget ved Sainte-Foy av George B. Campion, vassfargar. Dato 28. april 1760 Stad Quebec i Canada i Ny-Frankrike (dagens Canada) Resultat Fransk siger Partar  Frankrike  Storbritannia Kommandantar François Gaston de Lévis James Murray Styrkar 2600 regulære, 2400 militssoldatar[1] 3800 regulære 27 kanonar Tap 193 drepne 640 skadde[2] 259 drepne 829 skadde[2]

Den franske og indianske krigen Jumonville Glen – Fort Necessity – Fort Beauséjour – Monongahela – Lake George - Fort Bull - Fort Oswego - Kittanning – Fort William Henry – Bloody Creek - Louisbourg - German Flatts - Fort Carillon – Fort Frontenac - Fort Duquesne – Fort Ligonier – Ticonderoga – La Belle-Famille - Fort Niagara – Beauport – Quebec – Sainte-Foy – Restigouche - Thousand Islands – Signal Hill

Slaget ved Sainte-Foy, stundom kalla Slaget ved Quebec, vart utkjempa 28. april 1760 nær den britisk-haldne byen Quebec i den franske provinsen Canada under sjuårskrigen (kalla den franske og indianske krigen i Nord-Amerika). Det vart ein siger for franskmennene under Chevalier de Lévis over den britiske armeen under General Murray. Slaget var langt blodigare enn Slaget ved Abrahamslettene september året før med tap på 833 mann for franskmennene og 1124 for britane. Det var den siste franske sigeren i den franske og indianske krigen.

Britane hadde noko suksess i starten, men framrykkinga kamuflerte artilleriet deira, medan infanteriet deira sette seg fast i gjørma og snøfonner som smelta no seint på våren. Slaget vart til ein to timar lang nærkamp der franskmennene til slutt klarte å få overtaket etter kvart som fleire franskmenn kom til og tok den britiske flanken. Murray forstod at han hadde gjort feil og trekte britane tilbake til Quebec utan kanonane, som Lévis så vendte mot byen.

1. ↑ Chartrand, Appendix D, s. 230.
2. ↑ ^{2,0 2,1} The Fall of New France s.73