Stefan-Boltzmann-lova

Graf av ein funksjon for totalt utstrålt energi frå ein svartlekam proporsjonal til den termodynamiske temperaturen . I turkis er den totale energien i følgje wientilnærming,

Stefan–Boltzmann-lova, òg kalla Stefanlova, seier at den totale energien som vert strålt ut frå ein svartlekam per areal, j*, er direkte proporsjonal til fjerdepotensen av den termodynamiske temperaturen T (òg kalla absolutt temperatur) til svartlekamen:

Eit meir generelt tilfelle er ein grå lekam, ein som ikkje fullstendig absorberer eller emitterer heile strålingsfluksen. I staden for vert det stråla ut delar av fluksen, styrt av emissiviteten, :

Irradiansen j* har dimensjonane til energifluksen (energi per tid per areal) og SI-einingane er joule per sekund per kvadratmeter, eller watt per kvadratmeter. SI-eininga for absolutt temperatur T er kelvin. er emissiviteten til ein grå lekam. Om han er ein perfekt svart lekam er . I eit meir generelt (og realistisk) tilfelle, er emissiviteten avhengig av bølgjelengda, , til strålinga.

For å finne den totale absolutte effekten til energien strålt ut frå ein lekam, må ein ta omsyn til overflatearealet, A (i m²):

Proporsjonalitetskonstanten σ er Stefan–Boltzmann-konstanten og er ikkje-universell på den måten at han er utleidd frå andre konstantar. Verdien til konstanten er

der k er boltzmannkonstanten, h er planckkonstanten og c er lysfarten i vakuum. Så ved 100 K er energiflukstettleiken 5,67 W/m2, ved 1000 K 56 700 W/m2, etc.

Lova vart utleia av Jožef Stefan (1835-1893) i 1877 basert på målingar gjort av John Tyndall. Stefan publiserte lova i artikkelen Über die Beziehung zwischen der Wärmestrahlung und der Temperatur (Om forholdet mellom varmestråling og temperatur) i Bulletins from the sessions hos Wien Vitskapsakademi.[1] Dei teoretiske omsyna vart ved hjelp av termodynamikken utleidd av Ludwig Boltzmann (1844-1906) i 1884, med utgangspunkt i arbeidet til Adolfo Bartoli.[2] Boltzmann såg på ein viss ideell varmemaskin med lys som materie i staden for gass. Lova gjeld berre for ideelle svartlekamar, som er perfekte strålingslekamar.

  1. Stefan, J. (1879). «Über die Beziehung zwischen der Wärmestrahlung und der Temperatur». Sitzungsberichte der Kaiserlichen Akademie der Wissenschaften: Mathematisch-Naturwissenschaftliche Classe 79: 391–428. 
  2. Boltzmann, Ludwig (1884). «Ableitung des Stefan'schen Gesetzes, betreffend die Abhängigkeit der Wärmestrahlung von der Temperatur aus der electromagnetischen Lichttheorie» [Derivation of Stefan's law, concerning the dependency of heat radiation on temperature, from the electromagnetic theory of light]. Annalen der Physik und Chemie (på tysk) 258 (6): 291–294. Bibcode:1884AnP...258..291B. doi:10.1002/andp.18842580616. 

Developed by StudentB