Trout Mask Replica

Trout Mask Replica
Studioalbum av Captain Beefheart and his Magic Band
Språk engelsk
Utgjeve 16. juni 1969
Innspelt August 1968 – mars 1969
Studio
Sjanger
Lengd 78:51
Selskap Straight
Produsent Frank Zappa
Captain Beefheart and his Magic Band-kronologi 
Strictly Personal
(1968)
Trout Mask Replica Lick My Decals Off, Baby
(1970)


Singlar frå Trout Mask Replica
  1. «Pachuco Cadaver»
    Utgjeve: 1970[1]

Trout Mask Replica er det tredje studioalbumet til det amerikanske rockebandet Captain Beefheart and his Magic Band, gjeve ut som eit dobbeltalbum den 16. juni 1969 på Straight Records. Her kombinerte dei element av R&B, garasjerock og blues med frijazz, avantgarde og andre sjangrar innan amerikansk musikk,[2] og albumet vert rekna som eit viktig verk innan eksperimentell musikk og kunstrock.[3]

Det meste av albumet var produsert av Frank Zappa og spelt inn i mars 1969 i Whitney Studios i Glendale i California, etter åtte månader med intense øvingar i eit lite leigehus i Los Angeles. Besetninga i The Magic Band på denne tida bestod av Bill Harkleroad og Jeff Cotton på gitar, Mark Boston på bassgitar, Victor Haydenbassklarinett og John French på trommer og perkusjon. Beefheart spelte fleire blåseinstrument, inkludert saksofon, musette, og naturhorn, i tillegg til det meste av vokalen. Zappa og medlemmar av bandet bidrog stundom med vokal og forteljing. Det innøvde Magic Band spelte inn det meste av instrumentspora for albumet i ei enkel, seks timar lang innspeling. Vokalen og blåsarane til Van Vliet var lagt til dei neste par dagane.

Trout Mask Replica selde dårleg då det kom ut i USA, der det ikkje gjekk inn på noko liste. Det gjekk betre i Storbritannia, der det låg ei veke på 21. plassen på UK Albums Chart.[4] I nyare år har derimot Trout Mask Replica blitt rekna som eit meisterverk i karrieren til Van Vliet, i tillegg til å vere ei viktig inspirasjonskjelde for mange seinare artistar.[2] Den særs ukonvensjonelle musikkstilen, som omfattar polyrytme, multi-oktav-vokal og polytonalitet, polariserer stadig publikum og har gjeve albumet eit rykte om å vere ei av dei mest utfordrande innspelingane på 1900-talet. Det vart rangert på 60. plassen på lista til Rolling Stone over dei 500 beste albuma gjennom tidene, og finst på liknande lister som Colin Larkin-boka All Time Top 1000 Albums, der det vart stemt inn på 50. plassen i den tredje utgåva (2000). Larkin skreiv «... ei utfordrande og utruleg plate». Steve Huey skreiv i AllMusic at «den inspirerande revurderinga over kva som mogeleg innan rocken la grunnlaget for talrike framtidige eksperiment innan surrealistisk rock, særskild innan punk/new wave».[2]

  1. Johnston, Graham. «The Captain Beefheart Radar Station – Official Singles». Beefheart.com. Henta 25. april 2020. 
  2. 2,0 2,1 2,2 Referansefeil: Ugyldig <ref>-merke; ingen tekst vart gjeven for referansen med namnet Allmusic
  3. Vozick-Levinson, Simon (17. desember 2010). «Captain Beefheart, a.k.a. Don Van Vliet, dies at 69». Entertainment Weekly. New York City: Meredith Corporation. Henta 25. april 2020. 
  4. Brown, Tony; Kutner, Tony; Warwick, Neil (2004). The Complete Book of the British Charts: Singles & Albums. Omnibus Press. s. 205. 

Developed by StudentB