Trout Mask Replica Studioalbum av Captain Beefheart and his Magic Band | ||
Språk | engelsk | |
Utgjeve | 16. juni 1969 | |
Innspelt | August 1968 – mars 1969 | |
Studio |
| |
Sjanger | ||
Lengd | 78:51 | |
Selskap | Straight | |
Produsent | Frank Zappa | |
Captain Beefheart and his Magic Band-kronologi | ||
---|---|---|
Strictly Personal (1968) |
Trout Mask Replica | Lick My Decals Off, Baby (1970)
|
Singlar frå Trout Mask Replica | ||
|
Trout Mask Replica er det tredje studioalbumet til det amerikanske rockebandet Captain Beefheart and his Magic Band, gjeve ut som eit dobbeltalbum den 16. juni 1969 på Straight Records. Her kombinerte dei element av R&B, garasjerock og blues med frijazz, avantgarde og andre sjangrar innan amerikansk musikk,[2] og albumet vert rekna som eit viktig verk innan eksperimentell musikk og kunstrock.[3]
Det meste av albumet var produsert av Frank Zappa og spelt inn i mars 1969 i Whitney Studios i Glendale i California, etter åtte månader med intense øvingar i eit lite leigehus i Los Angeles. Besetninga i The Magic Band på denne tida bestod av Bill Harkleroad og Jeff Cotton på gitar, Mark Boston på bassgitar, Victor Hayden på bassklarinett og John French på trommer og perkusjon. Beefheart spelte fleire blåseinstrument, inkludert saksofon, musette, og naturhorn, i tillegg til det meste av vokalen. Zappa og medlemmar av bandet bidrog stundom med vokal og forteljing. Det innøvde Magic Band spelte inn det meste av instrumentspora for albumet i ei enkel, seks timar lang innspeling. Vokalen og blåsarane til Van Vliet var lagt til dei neste par dagane.
Trout Mask Replica selde dårleg då det kom ut i USA, der det ikkje gjekk inn på noko liste. Det gjekk betre i Storbritannia, der det låg ei veke på 21. plassen på UK Albums Chart.[4] I nyare år har derimot Trout Mask Replica blitt rekna som eit meisterverk i karrieren til Van Vliet, i tillegg til å vere ei viktig inspirasjonskjelde for mange seinare artistar.[2] Den særs ukonvensjonelle musikkstilen, som omfattar polyrytme, multi-oktav-vokal og polytonalitet, polariserer stadig publikum og har gjeve albumet eit rykte om å vere ei av dei mest utfordrande innspelingane på 1900-talet. Det vart rangert på 60. plassen på lista til Rolling Stone over dei 500 beste albuma gjennom tidene, og finst på liknande lister som Colin Larkin-boka All Time Top 1000 Albums, der det vart stemt inn på 50. plassen i den tredje utgåva (2000). Larkin skreiv «... ei utfordrande og utruleg plate». Steve Huey skreiv i AllMusic at «den inspirerande revurderinga over kva som mogeleg innan rocken la grunnlaget for talrike framtidige eksperiment innan surrealistisk rock, særskild innan punk/new wave».[2]
<ref>
-merke; ingen tekst vart gjeven for referansen med namnet Allmusic